Nå har vi om Drivhuseffekten i naturfagstimene og fikk i hjemmeoppgave å gjøre oppgave 2.4 Drivhuseffekten på side 215 i boka Naturfag 3.
Utstyr:
- kokeplate
- glassplate
- plastfolie
- sollys eller en annen lyskilde
- to like store plastbokser
- to isbiter
- to steiner
- vann
Fremgangsmåte:
Oppgave 1 – Hvordan oppstår drivhuseffekten?
Først holder jeg glassplata opp mot et lys hjemme i stua, og jeg ser at lyser fint slipper igjennom det blanke glasset, akkurat som lyset utenfra slipper igjennom vinduene mine. Så skrur jeg på en kokeplate på middels varme og holder hånden så nære jeg klarer uten å brenne meg, det er nå varmt og godt i håndflaten min. Jeg tar så glassplaten mellom kokeplata og hånden min, det jeg nå observerer er at i begynnelsen stopper glassplata varmen og det blir kaldere. Etter en veldig kort stund kjenner jeg varmen i håndflata mi igjen, som betyr at varmen har gått igjennom glassplata
Hvis jeg skal linke dette opp til global oppvarming kan jeg forklare det med drivhuseffekten. Akkurat som ozonlaget til jorda slipper glasset i drivhuset lyset inn til plantene. Det som også er likt i dette tilfellet er at både glasset og ozonlaget lagrer varme og holder den inne slik at den varmer opp jorda vår, eller med glasset så varmes drivhuset opp. Så her kan man sammenligne glasset med ozonlaget. Varme slipper altså igjennom både ozonlaget til jorda vår og glass.
Videre tar jeg to plastbokser og plasserer under et lys, den ene dekker jeg med plastfolie så den er tett, den andre lar jeg bare stå åpen. Egentlig skal jeg ha termometre til å sjekke dette men dessverre har jeg ikke det, så jeg skal forsøke å se om jeg kan kjenne noen forskjell. Etter 15minutter sjekker jeg plastbeholderne, ingen av de har noen merkbar temperaturforskjell, jeg tror dette har noe med at lampen jeg brukte ikke var god nok, eller ga nok varme. Det som skulle ha skjedd var at boksen med plastfolie skulle ha vært varmere en den uten. Dette er fordi her ville drivhuseffekten ha slått inn og varmen fra lyset skulle gått inn gjennom plastfolien og varmet opp lufta inni plastboksen.
 |
| Her ser du de to plastbegrene som står under lyset |
Oppgave 2 – Hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?
Jeg tar to plastbokser, i den ene legger jeg en stein og en isbit, mens i den andre legger jeg steinen under og isbiten oppå slik at den går litt over kanten på plastbegeret. Så skal jeg fylle på med lunkent vann opp til kanten på begge to. Det jeg tror kommer til å skje er at boksen med isbiten over kanten/oppå steinen vil flyte over, mens vannet i den andre så vidt vil stige. Etter en liten stund hadde isbitene smeltet og vannet i boksen med isbiten over kanten hadde steget mer en den med isbiten nede i vannet. Den fløt ikke over, men dette tror jeg har noe med at jeg ikke fylte helt opp til kanten med lot det være igjen noen millimeter på toppen av plastbegeret.
For å linke denne oppgaven opp til global oppvarming kan jeg vise til forskjellene mellom smelting av isen på Arktis og Antarktisk hvis temperaturen på jorden skulle stige. På Arktis (nordpolen) ligger isblokkene i vannet og siden vann i fryst form (is) er tettere en i flytende form ligger 1/10 av isfjellet under vannet. Det som da skjer når isen smelter er at vannet/havet holder seg på samme nivå som før, fordi den smeltede isblokken vil ikke ta mer plass som vann en det isblokken tok under vann. Dette er i motsetning til isen på Antarktis som ligger på fjell/jordmasser, siden denne isen ligger på land, vil den når den smelter flyte ut i vannet/havet og gjøre at nivået stiger. Dette er fordi isen ikke var i kontakt med vannet fra før av og takk dermed originalt ikke noe plass i vannet.
 |
| Her ser du plastbegerene før jeg helte vann i de. |
