Oppgaven vi fikk denne gangen var å ta bilde av to økosystemer som var i ulik del av suseksjonsfasen. I dette bloginlegget skal jeg presentere disse to bildene og gjøre rede for ulike fatorer som spiller inn i økosystement og suseksjonsfasen. I tillegg til at jeg skal forklare litt grundigere om den suseksjonsfasen hvert enkelt bilde er i.
Bildene jeg bruker i oppgaven er tatt på Halgebufjellet i Sigdal kommune og jeg brukte min private I-phone til å ta bildene også har jeg funnet og hentet en del informasjon fra nettsiden ndla.no.
Ps: Nærbildet av lemen og av torvmose er hentet fra nett.
Ps: Nærbildet av lemen og av torvmose er hentet fra nett.
 |
| Fra Haglebu (privat foto) |
Bilde 1:
Biotiske faktorer: torvmose, grantrær, løvtrær, gress, mygg, fugl, lemen, mus
Abiotiske faktorer: vann (PH, mineraler), vær (vind, sol, regn, snø, tempratur)
Et område med tjern og enkel vegetasjon som ligger under tregrensa. Man kan tydelig se et relativt stort tjern i bakgrunnen, med myr rundt hele og enkelte løvtrær og gran.
Myra rundt tjernet og den enkle vegetasjonen bestående av gress og torvmose nærmest vannkanten viser til at tjernet allerede har begynt å gro igjen. Dette bildet viser altså tjernet i konsolideringsfasen, der torvmosen vokser seg innover i det våte området, noe de fleste andre planter ikke kan. Vanlige planter har røtter og trenger derfor en mer fast porøs jord å vokse i. Mens torvmosen ikke har røtter, men trekker inn vann gjennom bladoverflaten. Den største grunnen til at torvlaget sprer seg utover tjernet og ikke brytes ned til jord av fuktigheten er at de produserer et bakteriedrepende stoff. Dette stoffet hemmer forråtnelsesprosessen og gjør at vekster i området overlever lengre og ikke råtner pga fuktighet.
Områdene rundt myra har kommet noe lengre i suksesjonen en det selve myra har. Her kan vi se små løvtrær som vokser sammen med litt større grantrær som er et tegn på at dette området er på vei over i klimaksfasen.
Jeg tror at dette området kun er i konsolideringsfasen fordi det i utganspungtet var et stort tjern og det vil dessuten komme nytt vann/mer vann via regn som vil gjøre at det tar leng tid for torvmosen å gro igjen hele tjernet og gjøre det om til en myr. Siden gropen her er ganske stor vil det også automatisk ha samlet seg mye regnvann der og for å få bort dette vannet trengs det sol som kan fordampe det, i tilleg til at torvmosen vokser over det, så mye kommer også ann på værforholdene i området.
Jeg tror at dette området kun er i konsolideringsfasen fordi det i utganspungtet var et stort tjern og det vil dessuten komme nytt vann/mer vann via regn som vil gjøre at det tar leng tid for torvmosen å gro igjen hele tjernet og gjøre det om til en myr. Siden gropen her er ganske stor vil det også automatisk ha samlet seg mye regnvann der og for å få bort dette vannet trengs det sol som kan fordampe det, i tilleg til at torvmosen vokser over det, så mye kommer også ann på værforholdene i området.
Om 20 år?
 |
| Bilde av torvmose (hentet fra nett) |
Om 20 år vil dette området se litt annerledes ut, sannsynligvis vil enda mer av tjernet være borte og området vil ha blitt mer myr en tjern. Grunnen til dette er at torvmosen vil fortsette og spre seg innover og nedover i myra fordi den ikke råtner, etter hvert vil det også dannes grunnlag for at andre planter og moser kan vokse i området. Dessuten vil det ha grodd til noen nye (enda ferske og små) grantrær i de omliggende områdene og noen av løvtrærne kan være på vei til å dø ut i takt med at området nærmer seg klimaksfasen mer og mer.Det er enda en ting som kan slå inn på økosystemets utvikling og det er
klimaendringer. Klimaendringene kan gjøre at klimet blir
varmere, dette kan i et myrområde gjøre at noe av myra vil
inn. Hvis mye av myra tørker vil bakken bli tør og mosen vil
ikke kunne vokse slik den i dag gjør på grunn av at den lever
av vann og fuktig grunn.
klimaendringer. Klimaendringene kan gjøre at klimet blir
varmere, dette kan i et myrområde gjøre at noe av myra vil
inn. Hvis mye av myra tørker vil bakken bli tør og mosen vil
ikke kunne vokse slik den i dag gjør på grunn av at den lever
av vann og fuktig grunn.
 |
| Fra Haglebu (privat foto) |
Bilde 2:
Biotiske faktorer: sigdmose, reinlav, kartlav, lyng, krekling, gråvier, lemen, fugl (rype), reinsdyr
Abiotiske faktorer: vær (vind, sol, regn, snø, tempratur), jordsmonnet (PH, vannmengde), fjell (mineraler)
Et område som ligger over tregrensa på rundt 1000 meter over havet. Her kan man tydelig se at det er ulike typer mose i området og ulike andre vekster som små busker og lyng.
Vi kan se mange av kjennetegnene til sekundærfasen, som ulike typer mose, lav, sopp og lyng som har festet seg til jordsmonnet som tidligere organismer har laget grunnlag for over fjellet. Man kan i tillegg se at det har dukket opp busker, som er litt mer nærings- og lyskrevende planter. Typiske dyrearter som kan leve i et slikt område er mus og lemen som er planteetende, disse er nok et tegn på at det gitte økologiske området er i sekundærfasen. Allikevel er klimaksfasen annerledes for fjellområder og man kan si at dette området har kommet i klimaksfasen. Her har kartlaven vokst en del og det tyder på at området har sett omtrent likt ut i flere tusen år, så sent vokser denne kartlaven.
Jeg tror dette området er i klimaksfasen fordi det har hatt stort sett det samme miljøet over kang tid. Værforholdene er litt ekstra tøffe så høyt oppe med vind og sol og regn fordi det ike er noen trær som skygger for sola eller hindrer vinden og dette vil naturlig påvirke miljøet til å bli litt røft. Kartlaven vokser på bra der oppe fordi den ikke rives bort av vinden og ikke tørkes så lett av sola, så selv om den vokser ekstremt sakte vil det være den som ofte består de harde værforholdene.
Jeg tror dette området er i klimaksfasen fordi det har hatt stort sett det samme miljøet over kang tid. Værforholdene er litt ekstra tøffe så høyt oppe med vind og sol og regn fordi det ike er noen trær som skygger for sola eller hindrer vinden og dette vil naturlig påvirke miljøet til å bli litt røft. Kartlaven vokser på bra der oppe fordi den ikke rives bort av vinden og ikke tørkes så lett av sola, så selv om den vokser ekstremt sakte vil det være den som ofte består de harde værforholdene.
Om 20år?
 |
| Bilde av Lemen (hentet fra internett) |
Vil dette området sannsynligvis se omtrent likt ut,. Siden det allerede har kommet i klimaksfasen for fjellområder vil det kun skje minimale forandringer på den korte tidsperioden over 20år. Men over enda lengre tid vil området kunne forandre seg i forhold til endringer i miljøet, værforhold og lignende. Noen av disse endringen kan blant annet komme av klimaendringer, klimaendringen vil gjøre at været i verden generlt vil bli varmere. Dette vil selvfølgelig skje over lengre tid og ikke før om 20 - 30 år vil dette begynne å bli et problem i Norge. Allikevel, når dette kommer vil det nok få en viss påvirkning på økosystemet her, hvis det blir veldig mye
varmere kan dette tørke ut bakken og gjøre at dyr og planter
ikke får nok vann og det kan skape et fattigere økosystem.
Lemenstanden kan minske fordi resursene med mat og vann
minker og det vil sansynligvis bli flere bare områder emd fjell
og tørket jord.
varmere kan dette tørke ut bakken og gjøre at dyr og planter
ikke får nok vann og det kan skape et fattigere økosystem.
Lemenstanden kan minske fordi resursene med mat og vann
minker og det vil sansynligvis bli flere bare områder emd fjell
og tørket jord.
Forskjeller/likheter:
Man kan se likheter i blant annet dyrearter og abiotiske faktorer. De abiostiske faktorene som vann og vær vil påvirke alle områder uansett, dessuten vil dyr som fugl og lemen også sette sitt preg på omgivelsene.
Det er en forskjell når det kommer til områdene i forhold til hvor de er i suseksjonsfasen, siden bilde 2 er i klimaksfasen og bilde 1 er i konsolideringsfasen. Utviklingen i bilde 2 har kommet mye lenger en i bilde 1.
Det er en forskjell når det kommer til områdene i forhold til hvor de er i suseksjonsfasen, siden bilde 2 er i klimaksfasen og bilde 1 er i konsolideringsfasen. Utviklingen i bilde 2 har kommet mye lenger en i bilde 1.
