Måling av radioaktivitet

I dag fikk vi en oppgave av læreren som ikke sto i boka, den gikk ut på å måle radioaktivitet i ulike stoffer og se på halveringstid.

Hensikt: Bruke måleapparatet til å måle radioaktivitet. Vurdere resultatene.

Utstyr: ”Gamma scout” – måleapparat, radioaktive mineraler.

Fremgangsmåte:
Oppgaven var å måle radioaktiviteten både inne og ute, i tillegg til i 3 gitte stoffer som er listet opp i diagrammene nedenfor. Dette skulle utføres med et spesielt måleapparat  som du kan se på bildet, dette måleapparatet er en geigerteller. Jeg skulle ta utgangspunkt i å måle ut i fra de radioaktive strålene alfa, beta og gamma. Disse radioaktive strålene skapes på ulike måter, men i både alfa og beta ender reaksjonen som skaper radioaktive stråler med at et nytt grunnstoff skapes, gamma derimot er kun rester av alfa og beta. Alfastrålene er de som er de farligste for mennesker å være i kontakt med, men veldig lette å beskytte seg mot. Gammastråler er så kraftige at de bare går rett igjennom mennesker, de er altså så kraftige at vi ikke rekker å ta de opp i kroppen vår og dette er bra fordi radioaktiv stråling er ikke bra for mennesker.

Jeg skulle måle de radioaktive stålene etter utsendte stråler i sekundet, dette kalles bequerell. Dette ble litt vanskelig så jeg målte 1 minutt og delte resultatet på 60 (siden det er 60 sekunder i ett minutt), dermed fikk vi svaret i sekunder. Det jeg da målte var hvor ofte kjernen i stoffene forandret seg og ikke hvor mye stråler vi som mennesker rundt ble utsatt for. Det er greit å vite at det er de ustabile kjernene som sender ut stråling som dette. Det kan også være greit å vite at kroppen vil ha en annen evne til å halvere et stoff en det kjernen selv har. Et eksempel på dette er at reinsdyr spiser lav som her en halveringstid på 10år, men reinsdyrets kropp har en evne til å kunne kvitte seg med det radioaktive stoffet på rundt en uke. Altså har ikke halveringen av radioaktivt stoff noe å gjøre med halveringstiden til stoffet så fort det er inne i et dyr eller menneske.

Dette forsøket har noe med halveringstiden til ulike stoffer å gjøre og man kan si at resultatet under er halveringstiden til stoffet jeg har målt i sekunder. Det som er spesielt med halveringstid er at den kan variere fra sekunder til milliarder av år, det kommer helt an på kjernen til stoffet.

Geigerteller

Resultater:

Målested	B+y (beta+gamma)	Y (gamma)	A+B+y (alfa+beta+gamma)
Inne	0,416 (25)	0,416 (25)	0,416 (25)
Ute	0,4 (24)	0,516 (31)	0, 516 (31)

Mineral	B+y	y	A+B+y
1. Orthitt	3,566 (214)	2,5 (105)	3,95 (237)
2. Euxenitt	6,9  (414)	1,33 (80)	7,9 (474)
3. Raudberg	0,3833 (23)	0,3666 (22)	0,4666 (28)

Mineral	Skjerming	B+y	y	A+B+y
Orthitt	Papir	1,38 (83)	1,23 (74)	1,8 (108)
	Bok	0,733 (44)	0,82 (49)	0,77 (46)
Euxenitt	Papir	3,42 (205)	3,183(191)	(11,23) 674
	Bok	2,216 (133)	2,05 (123)	2,33 (140)
Raudberg	Papir	0,36 (22)	0,35 (21)	0,18 (11)
	Bok	0,116 (7)	0,43 (26)	0,25 (15)

3.3 Halveringstid med terningkast

s. 221 – 222, bok Naturfag 3

Utstyr:

-       20 terninger

-       1 plastkopp

-       Dine egne telleegenskaper

Hypotese:

Jeg tror halveringstiden for terningene er ved terningkast 5, eller 50 hvis man legger sammen alle fordi 5 er halvparten av 10 og 50 er halvparten av 100.

Fremgangsmåte:

I denne oppgaven skal jeg undersøke litt rundt halveringstid. Halveringstid brukes ofte for å forutså hva som skjer med at stort antall atomkjerner, men for å finne ut dette kan man bare ta utgangspunkt i sannsynlighet. Det terningene i denne oppgaven gjør er å simulere den sannsynlige halveringstiden for seg selv. Det samme kan gjøres med atomkjerner, man kan simulere sannsynligheten for når de vil halveres. Her skal jeg forklare og vise hvordan jeg fant den sannsynelige halveringstiden til terningene. Først kastet jeg alle terningene samtidig og plukket bort sekserne, jeg noterte så i tabellen hvor mange terninger jeg hadde igjen og puttet de tilbake i begeret. Jeg gjentokk dette til alle sekserne var borte eller maks 10 ganger. Dekreter gjentok jeg dette i 5.serier, før jeg til slutt summerte resultatene fra alle seriene og laget en graf. Ut i fra denne grafen kunne jeg lese av halveringstiden til terningene.

Løsning:Jeg fant ut ved å lese av grafen at  den gjennomsnittelige halveringstiden til terningene var rundt kast 7. Derfor vil også halveringen skje på det 7minuttet, hvis terningen kastes 1 gang i minuttet.