Stjernehimmelen

Denne gang en har vi fått i oppdrag av læreren å utføre forsøket 2.3 Stjernehimmelen som står på side 213-214 i læreboka Naturfag 3.

Hypotese: Fordi jeg bor i byen og har masse strølys rundt meg blir det vanskelig å se alle stjernene

Utstyr: Øynene mine og en klar himmel

Fremgangsmåte:

Jeg gikk ut for å se på stjernehimmelen der jeg bor, som er midt i sentrum, men det er veldig mye strølys i området, noe som gjør at stjernene ikke syntes like godt. Dette gjør det vannskligere for meg å få øye på de mindre stjernene. Jeg har også problemet med mange bygninger rundt meg, i tillegg til at byen vår ligger ved en elv, og det vil naturlig ligge et lite tåkedrag over og rundt elva. Det var dette jeg så:

Først fant jeg Kralsvogna, men jeg hadde ingen kikkert så jeg klarte ikke å se dobbelstjerna som er den nest siste stjerna i hanken til Karlsvogna og består av stjernene Mizar og Alcor. Senere forsøkte jeg å se etter polarstjerna, jeg prøvde å se om jeg fant stjernetegnet Kassiopeia fordi polarstjerna skal ligge et sted mellom Karlsvogna og Kassiopeia. Jeg tror jeg fant Polarstjerne, og den lyste mindre en det jeg først trodde. Det er også sån at etter noen timer så jeg at Karlsvogna og Polarstjernen hadde flyttet seg litt i forhold til meg og hvor jeg stod. Dette har noe med stjernenes rotasjon rundt jorda eller generelt jordas bevegelse å gjøre og det tar ca 1 døgn helt ”rundt”.

Så skulle jeg prøve å se om jeg fant stjernetegnet Pegasus, dette syntes jeg var vanskelig men jeg tor jeg fant det til slutt. Dette stjernetegnet ser ut som en skjev firkant med en hank, nesten litt som Karlsvogna, men her går hanken oppover. Her skulle jeg også se etter galaksen Andromedagalaksen, dette er den eneste galaksen som er synlig fra jorda, men jeg hadde dessverre ikke kikkert, som jeg nevnte tidligere ei opgaven. Så var det stjernebildet svanen, etter mye leting så ga jeg opp, jeg tror problemet med strølys og bygninger viste seg nå og at dette gjorde det vanskelig for meg å finne svanen.

Jeg observerte stjernehimmelen på vinteren, nå er vi i måneden Desember og jeg kunne se stjernebildet Orion, det var det som var enklest å fine for meg og det virket stort og klart fra der jeg sto. Her kan jeg se at stjernene Betelgeuse og Rigel har ulik farge. Betelgeuse ligger opp til venstre i Orion og har en litt rødlig farge, dette betyr at den stjernen beveger seg bort fra oss på jorda. Det motsatte er tilfellet med stjernen Rigel som ligger nederst til høyre i Orion, den har en blåaktig farge, dette betyr at den beveger seg mot oss på jorda. Etterpå så jeg ned til venstre for Orion og fant en stjerne som heter Sirius, dette er himmelens mest lyssterke stjerne etter sola. Dessverre så jeg ikke noe jeg vet var planeter på himmelen.

Konklusjon: Strølysene i området var en faktor som hindret meg i å se stjernene klart, jeg måtte derfor lete en del før jeg fant stjernetegnene og noen av de fant jeg ikke i det hele tatt. Det hindret meg også med de høye bygningene rundt meg og jeg måtte forsøke å flytte meg for å se himmelen bak eller på andre siden av enkelte bygninger, noe av stjernetegnene forsvant halvveis bak bygninger.

Bilder fra øverst til nederst: Karlsvogna, Kassiopeia, Orions belte

Galvanisk element

I timen i dag fikk vi oppgaven om å lage et Galvanisk element. Denne øvelsen står også forklart i boka Naturfag 3 - kapittel 6 mobile energikilder, side 187.

Eksperimentet

Utstyrsliste:
2 begergalss
Kobberstrimmel
Sinkstrimmel
2 ledninger
Voltmeter
Trekkpapir (kaffefilter)
Kobbersulfatløsning
Sinksulfatløsning
Kaliumnitratløsning

Dette gjorde vi:
Vi lagde først de ulike løsningene. Så satte vi kobberstrimelen i kobbersulfatløsningen som utgjør en halvcelle, og  sinkstrimelen i sinksulftløsningen som utgjør en annen halvscelle. Deretter tok vi å koblet ledninger fra de 2 strimlene og til voltmeteret. Ledingene skaper en lukket krets samtidig som de er med på å måle energien som skapes. Vi la så kaffefilteret som var dyppet i kaliumløsningen som fungerte som en bro fra det ene begerglasset til det andre. Denne broen blir fagelig kalt en saltbro fordi kaffefileteret om vi brukte di dette tilfellet var dyppet i en saltløsning som kan lede elektrisk strøm, men denne broen lar allikevel ikke de to halcellene (sink- og kobberløsningene) blande seg. Saltbroen kan også kalles en elektrolytt, en enekl beskrivelse på elektrolytt er;  en løsning som har løst elektroner i seg. Denne broen kan du se på bildet over. Nå kunne vi måle av på voltmeteret, vi fikk utslaget 1V. Vi forsøkte å øke konsetrasjonen både i sink- og kobbersulfatløsningen for å se om vi kunne få et større utslag, men dette hadde ingen effekt. Lyspøren ville ikke lyse fordi vi sansynligvis ikke hadde nok volt. Et galvanisk element kan egentlig ha en spenning mellom polene på opp til 1.1V.
Det vi nå har laget er et galvansisk element, også kalt en Daniellcelle. Navnet har Daniellecellen fått fra J. F. Daniell som fant opp den aller første daniellecellen.

Hvilken vei går ekeltronene i kretsen:
Elektronene blir ledet gjennom ledningene fra sink som er ladet med - til kobber som er ladet med +. Før elektronene bruker saltbroa for å komme tilbake igjen til sink, det er da det skapes strøm og en slutta krets.

Reaksjonslikninger:
Dette er reaksjonslikningen til sink polen, altså den negative: Zn -> Zn2 + 2e
Dette er reaksjonslikningen til kobber polen, altså den possitive: Cu2 + 2e -> Cu

Redoksreaksjoner - vasking med ketchup

Den gangen fikk vi en litt annerledes elevøvelse av læreren:
- Du skal vaske en skitten 50-øring med ketsjup. Hvordan kan du få den blankest mulig. Det er lov til å blande inn mer av stoffer som allerede er i ketsjupen.
Under har jeg satt opp hvordan jeg gjorde forsøket og hva jeg kom frem til. 

Hypotese: Det er eddiken og sukkeret i ketchupen som gjør 50 øringen blank

Utstyr: 4 skittene 50-øringer, ketsjup, eddik, salt, sukker, kjøkkenrull, små glass/eggeglass

Fremgangsmåte:

Ketchup og ekstra ingredienser

Jeg har lest på ingrediensene og kommet frem til at jeg tror eddik, sukker og salt har en innvirkning på om 50 øringen vil bli blank eller ikke. Derfor tar jeg å vasker en av 50 øringene med ketchup, legger en i et glass med sukker og eddik, en i et glass med eddik og salt og den siste lar jeg bli liggende i ketchup i en time.

Vaske m ketchup: Det som skjer er at noe av møkka forsvinner men den blir ikke veldig blank. Selv ikke etter tredje forsøk på å vaske den og tørke av med tørkepapir ser jeg store forskjellen.

Eddik + sukker: Med en gang jeg slipper 50 øringen ned i eddikblandingen ser jeg at den begynner å bli blankere og det tar ikke lang tid før den er blank og fin. Jeg lar den ligge i 1 time, men dette har lite innvirkning og den blir ikke blankere en det den var etter bare noen minutter.

Eddik + salt: Også her ser jeg endringer med en gang jeg slipper 50 øringen ned i eddikblandingen og det tar også her bare noen minutter før den blir helt blank. Gjeg gjør det samme som med blandingen over og lar 50 øringen ligge i en time, men heller ikke her er tid en faktor som spiller inn på hvor blank den blir. Allikevel blir 50 øringen blankere i denne eddikblandingen en den over.

Ligge i ketchup: Jeg lar 50 øringne ligge i et glass med ketchup og passer på at den er helt dekket. Jeg lar den ligge en time og tørker/pusser den med tørkepapir etterpå, denne 50øringne blir ikke noe blankere en den jeg pusset tre ganger. 

Øverst (venstre - høyre): gammel skitten 50 øring, ny blank 50 øring
Nederst (venstre til høyre): Vasket i ketchup, eddik+sukker, eddik+salt, ligget i ketchup
NB: Det kommer ikke tidlig frem her at den som har ligget i eddik og vann er blankest pga lyset over påvirker skinnet i 50 øringene på dette bildet.

Konklusjon: 

Hvis jeg ser på effekten av de ulike forsøkene er det med en gang klart at det hovedsakelig er eddiken som fjerner skittet og gjør 50 øringen blank, i tillegg til det ser ut til at saltet har en viss effekt. så her jobber altså saltet og eddiken sammen. Siden det ikke fungerte så godt å vaske 50 øringen i ketchup, selv om denne innholder eddik, ser det ut til at det er noe i ketchupen som hindrer eddiken i å fungere slik den gjør når det bare er eddik. Det kan være for eksempel tomatpureen eller stivelsen som er tilsatt.

Før jeg går nermere inn på hvorfor jeg tror de ulike stoffene påvirker 50 øringen tar jeg  utgangspunkt i at en 50 øringen innholder 97% kobber (Cu), 2,5% sink og 0,5% tinn (Sn). Siden størsteparten av 50 øringen består av kobber er dette det viktigste stoffet og det er kobberet eddiken og saltet reagerer med. Det som skjer er at eddiksyren (kjemisk formel: CH3COOH) slår seg sammen med saltet og løser opp kobberoksidet.

Det som skjer når 50 øringen blir blank er at vi fjerner oksyget fra kobberoksidet, slik at vi kun sitter igjen med kobberet fordi oksygenet er det som er med på å gjøre 50øringen skitten. Det som da skjer er en redoksreaksjon, der kobberet gir fra sg atover til oksygenet. Kobberet blir altså oksydert og får en plussladning mens oksygenet blir redusert og vil få en negativ ladning.

Da får vi den kjemiske formelen: CU²⁺ + O^-

NB: Hvis noen lurer på hva redoksreaksjoner egentlig er så har jeg hentet en definisjon på ordet fra ndla.no: ”En redoksreaksjon er en kjemisk reaksjon der ett stoff blir redusert og et annet blir oksidert. Dette kan dreie seg om et grunnstoff som inngår i et molekyl eller et salt”

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Eddiksyre

http://no.wikipedia.org/wiki/Koksalt

http://ndla.no/nb/node/13567?fag=7&meny=30

http://www.google.no/search?q=N%C3%A5r+du+legger+en+slik+50-%C3%B8ring+i+eddikvann+med+salt%2C+vil+eddiksyren+l%C3%B8se+opp+kobberoksidet+ved+hjelp+av+saltet.+&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:nb-NO:official&client=firefox-a (øverste link)

http://no.wikipedia.org/wiki/50-%C3%B8re

http://no.wikipedia.org/wiki/Oksid

Redoksreaksoner - Brenning av magnesium

I timen i dag fikk vi en oppgave som gikk ut på å brenne magnesium. Denne oppgaven kan du også finne foklart i bka naturfag 3, side 183 -184.


Hypotese

Slik så det ut da det brant.

Når magnesiumen brennes gjøres den om til gass.

Slik så det ut da det var brent.

Det som skjedde:
Da jeg satte fyr på magnesiumet som er en type salt ble det utviklet mye røyk og et sterkt lys som jeg ikke skulle se dirkete på, men ingen gass. Det som skjedde var at magnesiumet (2Mg) reagerte med oksygen (O2) og skapte et stoff som heter magnesiumoksid (2MgO), dette stoffet er hvit og krittaktig. En slik reaksjon som dette kalles en redoksreaksjon, en redoksreaksjon er en reaksjon der det foregår en elektronoverføring og denne typen reaksjon er den mest vanlige. Under en redoksreaksjon blir et stoff oksydert og ett redusert.

Det som skjer i dette forsøket er at magnesiumet gir fra seg elektroner og blir positivt ladet, altså blir det oksydert. Samtidig som oksygenet blir negativt fordi det tar opp elektroner, da blir oksygenet redusert. En slik redoksreaksjon kalles en forbrenningsreaksjon, en forbrenningsreaksjon er når et stoff reagerer med oksygen og det frigjøres energi. Det er tre betingelser for at det skal kunne brenne:
1. Brennbart stoff (i dette tilfellet magnesium)
2. Oksygen (eller at annet stoff som kan holde forbrenningen i gang)
3. Tenntempratur (i dette tilfellet skapt av ligheteren)


Dette er reaksjonslikningen for forsøket:  
2Mg (magnesium) + O2 (oksygen) = 2MgO

Sammenlikning av økosystemer

Oppgaven vi fikk denne gangen var å ta bilde av to økosystemer som var i ulik del av suseksjonsfasen. I dette bloginlegget skal jeg presentere disse to bildene og gjøre rede for ulike fatorer som spiller inn i økosystement og suseksjonsfasen. I tillegg til at jeg skal forklare litt grundigere om den suseksjonsfasen hvert enkelt bilde er i. 

Bildene jeg bruker i oppgaven er tatt på Halgebufjellet i Sigdal kommune og jeg brukte  min private I-phone til å ta bildene også har jeg funnet og hentet en del informasjon fra nettsiden ndla.no.
Ps: Nærbildet av lemen og av torvmose er hentet fra nett.

Fra Haglebu (privat foto)

Bilde 1:

Biotiske faktorer: torvmose, grantrær, løvtrær, gress, mygg, fugl, lemen, mus

Abiotiske faktorer: vann (PH, mineraler), vær (vind, sol, regn, snø, tempratur)

Et område med tjern og enkel vegetasjon som ligger under tregrensa. Man kan tydelig se et relativt stort tjern i bakgrunnen, med myr rundt hele og enkelte løvtrær og gran.

Myra rundt tjernet og den enkle vegetasjonen bestående av gress og torvmose nærmest vannkanten viser til at tjernet allerede har begynt å gro igjen. Dette bildet viser altså tjernet i konsolideringsfasen, der torvmosen vokser seg innover i det våte området, noe de fleste andre planter ikke kan. Vanlige planter har røtter og trenger derfor en mer fast porøs jord å vokse i. Mens torvmosen ikke har røtter, men trekker inn vann gjennom bladoverflaten. Den største grunnen til at torvlaget sprer seg utover tjernet og ikke brytes ned til jord av fuktigheten er at de produserer et bakteriedrepende stoff. Dette stoffet hemmer forråtnelsesprosessen og gjør at vekster i området overlever lengre og ikke råtner pga fuktighet.

Områdene rundt myra har kommet noe lengre i suksesjonen en det selve myra har. Her kan vi se små løvtrær som vokser sammen med litt større grantrær som er et tegn på at dette området er på vei over i klimaksfasen. 

Jeg tror at dette området kun er i konsolideringsfasen fordi det i utganspungtet var et stort tjern og det vil dessuten komme nytt vann/mer vann via regn som vil gjøre at det tar leng tid for torvmosen å gro igjen hele tjernet og gjøre det om til en myr. Siden gropen her er ganske stor vil det også automatisk ha samlet seg mye regnvann der og for å få bort dette vannet trengs det sol som kan fordampe det, i tilleg til at torvmosen vokser over det, så mye kommer også ann på værforholdene i området.

Om 20 år?

Bilde av torvmose (hentet fra nett)

Om 20 år vil dette området se litt annerledes ut, sannsynligvis vil enda mer av tjernet være borte og området vil ha blitt mer myr en tjern. Grunnen til dette er at torvmosen vil fortsette og spre seg innover og nedover i myra fordi den ikke råtner, etter hvert vil det også dannes grunnlag for at andre planter og moser kan vokse i området. Dessuten vil det ha grodd til noen nye (enda ferske og små) grantrær i de omliggende områdene  og noen av løvtrærne kan være på vei til å dø ut i takt med at området nærmer seg klimaksfasen mer og mer.Det er enda en ting som kan slå inn på økosystemets utvikling og det er 
klimaendringer. Klimaendringene kan gjøre at klimet blir 
varmere, dette kan i et myrområde gjøre at noe av myra vil
inn. Hvis mye av myra tørker vil bakken bli tør og mosen vil
ikke kunne vokse slik den i dag gjør på grunn av at den lever
av vann og fuktig grunn. 

Fra Haglebu (privat foto)

Bilde 2: 
 

Biotiske faktorer: sigdmose, reinlav, kartlav, lyng, krekling, gråvier, lemen, fugl (rype), reinsdyr

Abiotiske faktorer: vær (vind, sol, regn, snø, tempratur), jordsmonnet (PH, vannmengde), fjell (mineraler)

Et område som ligger over tregrensa på rundt 1000 meter over havet. Her kan man tydelig se at det er ulike typer mose i området og ulike andre vekster som små busker og lyng.

Vi kan se mange av kjennetegnene til sekundærfasen, som ulike typer mose, lav, sopp og lyng som har festet seg til jordsmonnet som tidligere organismer har laget grunnlag for over fjellet. Man kan i tillegg se at det har dukket opp busker, som er litt mer nærings- og lyskrevende planter. Typiske dyrearter som kan leve i et slikt område er mus og lemen som er planteetende, disse er nok et tegn på at det gitte økologiske området er i sekundærfasen. Allikevel er klimaksfasen annerledes for fjellområder og man kan si at dette området har kommet i klimaksfasen. Her har kartlaven vokst en del og det tyder på at området har sett omtrent likt ut i flere tusen år, så sent vokser denne kartlaven.

Jeg tror dette området er i klimaksfasen fordi det har hatt stort sett det samme miljøet over kang tid. Værforholdene er litt ekstra tøffe så høyt oppe med vind og sol og regn fordi det ike er noen trær som skygger for sola eller hindrer vinden og dette vil naturlig påvirke miljøet til å bli litt røft. Kartlaven vokser på bra der oppe fordi den ikke rives bort av vinden og ikke tørkes så lett av sola, så selv om den vokser ekstremt sakte vil det være den som ofte består de harde værforholdene.

Om 20år?

Bilde av Lemen (hentet fra internett)

Vil dette området sannsynligvis se omtrent likt ut,. Siden det allerede har kommet i klimaksfasen for fjellområder vil det kun skje minimale forandringer på den korte tidsperioden over 20år. Men over enda lengre tid vil området kunne forandre seg i forhold til endringer i miljøet, værforhold og lignende. Noen av disse endringen kan blant annet komme av klimaendringer, klimaendringen vil gjøre at været i verden generlt vil bli varmere. Dette vil selvfølgelig skje over lengre tid og ikke før om 20 - 30 år vil dette begynne å bli et problem i Norge. Allikevel, når dette kommer vil det nok få en viss påvirkning på økosystemet her, hvis det blir veldig mye
varmere kan dette tørke ut bakken og gjøre at dyr og planter 
ikke får nok vann og det kan skape et fattigere økosystem.
Lemenstanden kan minske fordi resursene med mat og vann
minker og det vil sansynligvis bli flere bare områder emd fjell 
og tørket jord.

Forskjeller/likheter:

Man kan se likheter i blant annet dyrearter og abiotiske faktorer. De abiostiske faktorene som vann og vær vil påvirke alle områder uansett, dessuten vil dyr som fugl og lemen også sette sitt preg på omgivelsene.
Det er en forskjell når det kommer til områdene i forhold til hvor de er i suseksjonsfasen, siden bilde 2 er i klimaksfasen og bilde 1 er i konsolideringsfasen. Utviklingen i bilde 2 har kommet mye lenger en i bilde 1.

Bjørnedebatt!

Jeg fortalte ikke dette i det forrige blogginnlegget jeg la ut, som het ”Argumenter mot Bjørn i Norge” men jeg syntes det er greit å få fortalt det. Jeg personlig er ikke i mot en bjørnebestand i Norge, men vi fikk en lekse av læreren der vi skulle finne argumenter enten mot eller for bjørn i Norge. Dette skulle til slutt ende i en debatt som vi skulle ha i timen. Her er oppgaven jeg fikk, utifra at jeg valgte å sette meg inn i argumenter mot bjørn.

Rolle:

2)     Aktivist som er mot bevaring av bjørnestammen.

-       Dersom du velger rolle nr. 2 er din oppgave å forberede deg til en debatt du skal delta i sammen med bl.a. en forsker som er for en økning av bjørnestammen. Som forberedelse til denne paneldebatten skal du lage en blogg på maks 250 ord (endret til 300 ord) (1 A4 side), der du fremhever hvorfor du er i mot en økning av bjørnestammen og hvilke konsekvenser dette kan få for samfunnet.

Tema det kan være aktuelt å diskutere forhold til bjørnedebatten er:

(De som er uthevet med bold skrift er de jeg har valgt å legge hovedfokus på)

§ Beskyttelse av buskap

§ Angrep på mennesker

§ Økonomi

§ Artsmangfold

§ Dyrs rettigheter

§ Menneskers følelse av utrygghet

§ Forskning

                                Et bilde fra debatten i klasserommet som jeg tok med I-phonen.

Her er det forrige blogginnlegget om argumenter for bjørn, jeg har bare endret litt på formuleringen av enkelte argumenter og lagt til ett argument under ”Takle Problemet”:

Værning av sau/husdyr:

-       Alle sauene som bjørnen dreper må staten Norge stå til rette for, det vil si at alle bønder har rett på full erstatning av drepte eller skadede husdyr. Jo flere husdyr bjørnene dreper hvert år jo mer koster dette staten og deg som skattebetaler! I 2006 ble det utbetalt til sammen 68millioner i erstatning til sauebønder og i 2008 ble det utbetalt 66.5 millioner, noe som er ekstremt høye summer.

-       6 av 10 søknader om erstatning av tap av husdyr innvilges, det vil si at staten står ved at minst 25% av all tap av alle husdyr skyldes rovdyr.

-       Bjørnen spiser av sauen mens den lever, etter dette må sauen skytes som følge av skadene eller så dør den av seg selv etter de store skadene.

Bønder:

-       Bondenæringen er en viktig del av Norge og vi må styrke og verne om den. Ikke legge til rette for at den svekkes.

Redsel for bjørn:

-       Enkelte steder våger bjørner seg nær private husstander der de ofte roter i søplet til folk og griser til hagen. De som bor i huset vil da føle seg truet av bjørnen i nærområdet og frykte for sine egne barn som pleier å leke i hagen.

-     Mennesker kan fortelles at bjørn ikke er farlig, men hos de fleste mennesker vil ikke en frykt for et stort kraftig rovdyr forsvinne bare ved å bli fortalt dette. Derfor lever mange mennesker rundt bjørneområdene i frykt. 

 Takle problemet:

-       Utrydde den nåværende bestanden i Norge med jakt.

-       Stenge grensa mot Sverige der bjørnen vandrer over.

-       Få ned en lov som forbyr bjørn i Norge.

Kilder:

www.viten.no

http://no.wikipedia.org/wiki/Tamsau#Tap_i_utmark_og_til_rovdyr

http://no.wikipedia.org/wiki/Brunbj%C3%B8rn

Oppgave: Finn argumenter mot bjørn i Norge

Værning av sau/husdyr:

• Alle sauene som bjørnen dreper må staten Norge stå til rette for, det vil si at alle bønder har rett på full erstatning av drepte eller skadede husdyr. Jo flere husdyr bjørnene dreper hvert år jo mer koster dette staten og deg som skattebetaler! I 2006 ble det utbetalt til sammen 68millioner i erstatning til sauebønder og i 2008 ble det utbetalt 66.5 millioner (ekstremt høye summer).

• Bjørnen spiser av sauen mens den lever, før sauen enten må skytes som følge av skadene eller dør av seg selv etter skader. 

• 6 av 10 søknader om erstatning innvilges, staten står ved at minst 25% av all tap av sau skyldes rovdyr.

Bønder:

• Bondenæringen er en viktig del av Norge og vi må styrke og verne om den. Ikke legge til rette for at den svekkes.

Redsel for bjørn:

• Enkelte steder våger bjørner seg nær private husstander der de ofte roter i søplet til folk og griser til hagen. De som bor i huset vil da føle seg truet av bjørnen i nærområdet og frykte for sine egne barn som pleier å leke i hagen.

• Mennesker kan fortelles at bjørn ikke er farlig, men hos de fleste mennesker vil ikke en frykt for et stort kraftig rovdyr forsvinne bare ved å bli fortalt dette. Derfor lever mange mennesker rundt bjørneområdene i frykt.

Takle problemet:

• Utrydde den nåværende bestanden i Norge med jakt og stenge grensa mot Sverige der bjørnen som oftest vandrer over.

Mine Kilder:

www.viten.no

http://no.wikipedia.org/wiki/Tamsau#Tap_i_utmark_og_til_rovdyr

http://no.wikipedia.org/wiki/Brunbj%C3%B8rn

Naturfag påbygg 3.vgs

Her skal jeg dokumentere oppgaver, prosjekt og forsøk som jeg og klassen utfører gjennok 3. Klasse vgs.
Jeg håper du som finner/snubler over denne siden får nytte av den enten fordi du ønsker å lære noe nytt eller fordi du selv holder på med et spennende prosjekt i Naturfag.